Planteshop Frø- og plantekatalog Plantebistand Kurskalender Humle- og bieplanter Planter inndelt etter herdighetssone Plantepakker Hva er en skoghage? Bilder fra en skoghage Nitrogenfiksering Jorddekkere Vindbrytere Trær Busker Stauder Systemplanter Andre planter Skadeinsekter og nytteinsekter Plantesykdommer Planteformering Beskjæring Ugressmiddel Efferus veksthus på "Dyrking av Storhassel i Norge" på Skadeinsekter, nytteinsekter og plantesykdommer på Hvem er Efferus? Kontakt Åpningstider

Flere bilder av Sølvlind

Sølvlind - Tilia tomentosa

Navn	Sølvlind
Latinsk navn	Tilia tomentosa
Familie	Lindefamilien
Herdighetssone
Frøbehandling	VS26+ KS26
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer	Blomstene er giftige for humler og kan forårsake humledød
Bladfellende/Eviggrønn	Bladfellende tre
Ytelsesevne	4
Jorddekkende egenskap	-
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet	SF
Frø - 5 stk
Sølvlind (30-50 cm barrot)	UTSOLGT

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Tre fra Sørøst-Europa som blir opptil 25 meter høyt (5 meter på 10 år) og 20 meter vidt. Unge blader er spiselige rå eller kokt. Treet danner nye skudd og blader gjennom hele vekssesongen slik at blader kan høstes gjennom hele sesongen. Blader som vokser i skygge er mer møre. Bladene har også et høyt mineralinnhold som fungerer svært gjødslende og syrereduserende på jorda ved bladavfall. Bladene er også en matkilde for en rekke arter sommerfugllarver. Siden det er ønskelig å benytte sølvlind som en bladavling er det ikke ønskelig å la det vokse til sin fulle størrelse, og sølvlind kan fint beskjæres regelmessig etter 6-8 års vekst. Den bør ikke beskjæres oftere enn hvert fjerde år. Beskjæres på vinteren. Treverket kan benyttes til ved eller til å dyrke sopp på. Treet kan også styves på 5-10 års basis og er derfor svært nyttig å samplante med fruktbærende klatrere som har en tendens til å klatre for høyt (Eksempelvis kattebusker), som kan styves med samme regelmessighet. OBS!! Sølvlind bør styves og kontrolleres, siden dens blomster sammen med blant annet parklind forårsaker mye humledød. Skal du dyrke lind med blomsteravlinger så bør du satse på småbladet lind eller storbladet lind som er ufarlig for humler. Blomstene kan brukes til å lage te. God bieplante, men blomstene har en narkotisk effekt på dem og sølvlind er som sagt spesielt uheldig for humler. Treverket brukes til møbler og annet trevirke.

Formering av sølvlind

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Frø: Kan bruke hele 8 år på å spire hvis det har blitt lagret for lenge. Ferske frø spirer ofte andre sesong etter stratifisering.

Deling: Kan i noen tilfeller produsere rotskudd. Rotskudd kan deles med så mye rot som mulig i dvaleperioden.

Avleggere: Enkle avleggere på våren ved bladutspring. Tar 1-3 år.

Beskjæring av sølvlind

Siden sølvlind benyttes som en bladavling er det ikke ønskelig å la det vokse til sin fulle størrelse, og lind kan fint beskjæres regelmessig etter 6-8 års vekst. Den bør ikke beskjæres oftere enn hvert fjerde år. Beskjæres på vinteren. Treverket kan benyttes til ved eller til å dyrke sopp på. Treet kan også styves på 5-10 års basis og er derfor svært nyttig å samplante med fruktbærende klatrere som har en tendens til å klatre for høyt (Eksempelvis kattebusker), som kan styves med samme regelmessighet.

Skadeinsekter og sykdommer på sølvlind

Bladlus - Aphidoidea : Både røtter, stengler, blader, blomster og frukter og bær kan angripes af forskjellige arter. De første symptomene på angrep av bladlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kalt "honningdugg". Dette er bladlusenes sukkerholdige ekskrementer. Samtidig indikerer det at lusene finnes høyere oppe i treet. Sotdugg kan oppstå, som er et sotaktig belegg på bladene forårsaket av forskjellige saprofyttiske konidiesopper som spiser honningduggen. Disse skader ikke plantevevet, men kan hemme fotosyntesen. Bladlusskader ses ofte som krøllede, abnorme skudd, som utvikles som et resultat av direkte suging. Bladlus plasserer seg der er størst konsentrasjon av næring (sukker og aminosyrer), i knopper og på spissen av planteskudd.

Bladlus har mange naturlige fiender, men disse forhindres ofte fra å komme til bladlusene da lusene svært ofte drives eller gjetes av maur. Maurfeller åpner for rovinsekter. Jordekkeplanter som fordriver maur eller bladlus forebygger. Mange naturlige bladlussprayer er effektive, eksempelvis laget av bastard indigo.

Blå orebladbille - Agelastica alni: Det kan forekomme relativt astronomiske angrep på sommeren med ribbede trær med nesten bare bladnerver igjen, men trærne klarer seg stort sett fint ved at de setter nye skudd. Yngre trær kan imidlertid dø ved kraftige angrep. Gråor og svartor er spesielt utsatt. Ved næringsmangel kan de også gå på bjørk, hassel, lind og frukttrær (spesielt eple).

Billene kan fint fjernes manuelt på yngre trær. Snylteveps kan parasittere på larvene. Forskjellige bakterier og sopp angriper også billen.

Ildtege - Pyrrhocoris apterus: Sjelden innflytter som kun er observert rundt Oslofjorden. Ildteger lever på jordoverflaten, på planter og trær. De foretrekker lind, storrobinia og planter fra kattostfamilien, der de suger på sevje og frø som blir ødelagt.

Lindebladveps - Caliroa annulipes: Utbredt på østlandet, men større angrep er sjeldne. Lindebladvepslarven kan imidlertid gjøre stor skade på lindetrær. Det er 2 generasjoner per år, den første opptrer på forsommeren, den andre på ettersommeren. Andre generasjon gjør størst skade. Larvene skjelletterer bladverket, og ved sterke angrep kan alt bladverket bli brunt og inntørket. Unge og nyplantede trær og stressede trær er mest utsatt for skade. Det er mulig at massiv bladskade også kan føre til at trærne blir stimulert til å skyte på nytt sent på sommeren, og derfor kan få problemer med vinterherdingen. Store og godt etablert trær blir sjelden alvorlig skadet fordi trærne har såpass stor krone at bare en liten del av bladverket blir ødelagt.

Enkelte arter og sorter angripes sterkere enn andre. Storlind er mindre utsatt. Limbånd rundt hovedstammen kan være en effektiv metode for å forhindre at larvene kommer ned i jorden for å forpuppe seg.

Lindesigdvinge - Sabra harpagula: Lokalt temmelig vanlig rundt Oslofjorden og langs Sørlandskysten. Larven lever fra juli til september på lind.

Lindesvermer - Mimas tiliae: Utbredt på den sydlige delen av Østlandet nord til Ringerike og på Sørlandet vest til Kristiansand. Arten kan være temmelig tallrik enkelte steder, men opptrer som oftest enkeltvis. Larven lever som plantespiser på lind, unntaksvis også på andre løvtrær.

Stor frostmåler - Erannis defoliaria: Larvene lever på ulike løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker. Frostmålerene går helst på eple, mens pære og plomme er minst utsatt. Blader og blomster på hele trær kan bli snauspist enkelte år. Det har vært flere masseutbrudd, særlig på eik i skogområdene langs sørlandet. Der har store skogsområder blitt snauspist. Snauspising påvirker veksten hos trærne. Men den fører sjelden til at trærne dør. Meisekasser og høy biodiversitet er den beste løsningen mot frostmålere.